så har du da endelig sovnet
vår lille søvnløse gutt -
og vi som titter inn
gjennom gløtten i døra til rommet ditt
kan ikke se hvem eller hva
som befolker drømmene dine
vi kan ikke se hvem du slåss med
eller hvem som holder deg i handa
langt der inne i dypet
av deg selv
nei-
vi kan ikke se om alt som holdt deg tilbake -
tok fra deg smilet og latteren og
gjorde deg til en skrikende skygge av deg selv -
vi kan ikke se om det har blitt med deg
inn i søvnen
vi kan ikke se eller høre
hvem som hjelper deg
å gå videre hver natt
hver time
vi kan ikke se
hva du holder deg fast i når taket glipper
eller hvem som støtter deg når vinden
pisker deg i ansiktet på glattisen -
vi ser bare mørke
hører bare stillhet
ja, så har du da endelig sovnet
vår lille søvnløse gutt -
og i nattemørket
kan vi ikke se hvilke kort du sitter med
eller hvordan du vil bruke dem videre i spillet
vi ser ikke alle hullene i den svarte vegen du går på
eller hvordan du sklir over dansegulvene i store saler av glass -
omgitt av lange lyse kjoler
og musikken fra gjennomsiktige
fioliner
vi ser bare mørke
hører bare stillhet
snart blir natta gråere -
stillheten jages av fuglesangen, trikken
og lydene fra byen som står opp og strekker seg mot lyset
vi vet så lite
lille gutt
bare at vi så gjerne vil at hendene våre
skal være der når du
griper etter dem
hver dag
hver time
til skumringen kommer
igjen
