KLIMABOMBE I SIBIR

(av Tor Einar Bekken)

Det amerikanske forskningstidsskriftet SCIENCE gjengir en studie som slår fast at metan som har vært innefrosset på havbunnen utenfor Sibir i mange millioner år nå står i fare for å lekke ut. Grunnen til dette er at isen som til nå har holdt denne klimagassen på plass er i ferd med å smelte og slå sprekker. I følge forskere lekker nå åtte millioner tonn metan ut fra dette området hvert år, noe som utgjør like mye som det samlede utslipp fra resten av verdens havområder.

Dersom mengden metan i atmosfæren øker er det en reell sjanse for alvorlig økning i jordas gjennomsnittstemperatur, noe som vil få store negative konsekvenser for levekårene i verden. I og med at havet i dette området ved Sibir ikke er spesielt dypt er det kort veg fra havbunnen opp i atmosfæren, dersom isen på bunnen smelter, og gassen lekker ut. Dette fører i sin tur til at gassen ikke omdannes til CO2, men siver ut i atmosfæren som rein metan. Desto mer metan som lekker ut, jo lenger tid tar det å bryte gassen ned. Dette er bekymringsverdig med tanke på videre global oppvarming, som igjen vil medføre ytterligere utslipp i arktiske strøk. Kort kan det på bakgrunn av dette fastslås at en økning i menneskeskapte CO2-utslipp vil medføre en økning i globale temperaturer, som igjen vil kunne gi større utslipp av metan fra havdypene.

Forskning utført av universitetet i Alaska konkluderer med at dersom bare en prosent av den frosne metangassen som i dag finnes i verdenshavene siver ut, vil det føre til at den totale mengden metan i atmosfæren fordobles tre eller fire ganger. Dermed vil gjennomsnittstemperaturen øke nok en gang, og hele prosessen kommer inn i en selvforsterkende negativ utvikling som vil skape stadig nye og større klimaproblemer.

Et scenario av denne typen gir grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt slike problemer kan løses av private miljøstiftelser, som ofte er finansiert helt eller delvis av private næringslivsaktører, eller om andre, langt mer forpliktende overnasjonale løsninger må utredes. Enhver form for profitthensyn må sannsynligvis utelukkes helt og holdent hvis verdenssamfunnet skal lykkes i disse livsviktige oppgavene.

(bekjennelse)

jeg er penger
jeg er sedler og klingende mynt

jeg er verdipapirer og obligasjoner
jeg er bankremisser og aksjefond
jeg er teknologi-index og børsregulativer

jeg er høyinnskudds lavinskuddsrente
jeg er oms moms og to-roms
jeg er investering
jeg er representasjon

jeg er tap og profitt
jeg er overskudd underskudd
jeg er kreti og pleti
jeg er debet og kredit

jeg er skatten i paradiset
jeg er penger -

og ja, siden du spør -

jeg tar det fulle og hele
ansvaret

(Tor Einar Bekken)

Saadi Youssef:

NATT I AL-HAMRA

Et lys på den lange vegen
Et lys i de sovende husene
Et lys for de vettskremte butikkene
Et lys for bakeriene
Et lys for journalisten, som hutrer på et tomt kontor
Et lys for en som kjemper
Et lys for legen ved sjukesenga
Et lys for den sårede
Et lys for ærlige stemmer
Et lys for trappeoppgangene
Et lys for hotellet, fylt av flyktninger
Et lys for sangeren
Et lys for kringkasterne i tilfluktsrommet
Et lys for ei flaske vann
Et lys for lufta
Et lys for to elskende i en naken leilighet
Et lys for himmelen, som har krøllet seg sammen
Et lys for begynnelsen
Et lys for slutten
Et lys for den endelige løsningen
Et lys for samvittigheten
Et lys i handa mi

(gjendiktet av Tor Einar Bekken)

(vi styrer og steller)

det var ikke så lett -
dette med tall og budsjetter;
for ikke å snakke om det ideologiske
og politisk-filosofiske grunnlaget for samfunnets oppbygning -

så da jeg skulle engasjere meg i samfunnets ve og vel
og virkelig sette de store tingene på dagsordenen
slik at folket kunne bli opplyst
og ta sine egne valg i en vill og vanskelig verden -

ja, da valgte jeg å fokusere på pigment og hodebekledning
og hvordan disse tingene kan representere en undergraving av alt vi står for
og ønsker å assosieres med -

i det jeg strammer slipsknuten
og grer sideskillen stramt over mot høyre
er det godt å tenke på at jeg har
friheten til å velge

ET LIV SOM LYTTER
Om Studs Terkels siste bok

(av Tor Einar Bekken)

I oktober 2008, bare noen dager før Barack Obama ble valgt til USAs første svarte president, døde den kjente journalisten og forfatteren Louis 'Studs' Terkel i sitt hjem i Chicago, 96 år gammel. Terkel var en levende legende i amerikansk journalistikk, både som radiomann og forfatter av bøker der han formidlet det han kalte "muntlig historie" - transkriberte intervjuer med folk fra alle samfunnslag om hverdagslige ting som arbeid, oppvekst, sosiale forhold, politikk, historie og kultur. Han er kanskje mest kjent for bøkene HARD TIMES (om depresjonstidas USA), WORKING (intervjuer med folk om hva de tenker om jobben sin), THE GOOD WAR (om den andre verdenskrigen), AND THEY ALL SANG (intervjuer med musikere fra alle slags genre) og sjølbiografien TOUCH & GO. Alt i alt foreligger tretten slike muntlige historiebøker, i tillegg til artikler, transkriberte radioprogrammer, essays og portretter. I løp av sine 96 år var Terkel uhyre produktiv, og helt til det siste fulgte han den amerikanske samfunnsdebatten nøye. Han håpet intenst å leve lenge nok til å se at USA fikk sin første svarte president, men det rakk han ikke.

Terkel var i alt sitt virke opptatt av å fortelle historiene til arbeidsfolk og såkalte vanlige mennesker, men han hadde også personer som Bob Dylan, Andres Segovia, Woody Guthrie og Alan Lomax foran mikrofonen. Tidligere medlemmer av Ku Klux Klan, gangstere, immigranter, politikere, drosjesjåfører, barpianister, ishockeyspillere, brannmenn, dommere og profesjonelle svindlere - for å nevne en brøkdel av intervjuobjektene i Terkels bøker - kommer alle til orde i større eller mindre grad, noe som gjør at lesernes forståelse av historien blir usedvanlig mangefasettert og lite stereotyp. For sitt journalistiske virke har Terkel mottatt en lang rekke priser, bl.a Pulitzer-prisen og Prix Italia.

Som en ettertanke etter dette livet som lytter og intelligent spørsmålsstiller kom det i 2009 ut ei lita bok med den treffende tittelen 'P.S.' (New Press). Den består av papirer Terkel fant og gjenoppdaget da han lette gjennom kontoret sitt etter stoff til sjølbiografien sin. I følge ham sjøl hadde han ikke vært inne på arbeidsrommet på flere år - muligens en sannhet med modifikasjoner - og papirer var å finne overalt, i bokhyller, under bokstabler, i skuffer og skap, på gulvet og bak sofaen. Som om ikke dette var nok fantes også kasser med gamle lydbånd, fulle av uredigerte samtaler med alle slags mennesker. Ut av dette kreative overflødighetshornet kommer altså råmaterialet til denne siste boka fra Terkels penn, som han rakk å se påbegynt.

I tillegg til en lang rekke mindre tekster om oppvekst og ungdom i Chicago, inneholder boka et par riktig gode intervjuer. Det viktigste er et usedvanlig skarpt intervju med den svarte forfatteren James Baldwin, som etter å ha levd i sjølvalgt eksil i Europa, vendte tilbake til USA i 1961. Baldwin, som døde i 1987, får snakke lenge og godt om forholdet mellom svarte og hvite i USA, og mange av hans synspunkter er like viktige og minst like aktuelle i dag, til tross for at Det Hvite Hus nå er bebodd av en svart mann. Terkels stemme tilkjennegir seg fra tid til annen med meget velformulerte og gode spørsmål; hele intervjuet burde holdes fram som skoleeksempel på god intervjuteknikk og seriøs, undersøkende journalistikk. Et av Baldwins mange poenger er hvordan han som svart mann er usynlig i det hvite USA - eller synlig bare slik som hvite ønsker å se ham. Han snakker videre om hvordan svarte menn daglig ydmykes gjennom sosiale og politiske samfunnsforhold, og om hvordan han sjøl skammet seg over å være svart, fordi han egentlig ikke visste hva det å være svart egentlig innebar. Det er rystende tanker, glitrende formulert av en av forrige århundres ypperste ordkunstnere - i intervju med en journalistmester av høyeste rang. Baldwins tanker danner forøvrig et interessant bakteppe for mange av dagens svarte borgerrettighetskjempere, som frykter at Obamas plass i Det Hvite Hus skal kunne brukes av reaksjonære krefter til ytterligere benekting av den svarte befolkningas historie. Det er en tendens til å ville si at med en svart president er alt fryd og gammen for svarte; rasismen er tilsynelatende avviklet. På mange måter får Baldwin det siste ordet ennå i dag når han sier - i 1961 - at USA ikke egentlig aner hva det som nasjon har gjort mot svarte amerikanere, og at landet som helhet dermed ikke aner hva det har gjort mot seg sjøl.

I tillegg til det foruroligende, gripende intervjuet med Baldwin, inneholder 'P.S' også et intervju med tekstforfatteren E.Y.Harburg, som blant mye annet har teksten til eviggrønne "Somewhere Over The Rainbow" på samvittigheten. Han sier at alt skrivearbeid bør være rotfestet i sosial oppmerksomhet og engasjement. I stedet for å sutre over at ting er ille, sier Harburg, bør man heller fortelle hva som er ille med dem - og hvorfor det er som det er...

Det er en målestokk Studs Terkel muligens ville applaudere. Det gjør godt å vite at Terkels mangeårige virke i amerikanske medier er vidt tilgjengelig, og det er forfriskende å lese journalistikk som er så fri for publikumsfrieri og tabloide vinklinger.

(analyse)

er
forsvarsanalytiker -

ser på deg
med klart
blått blikk

analyserer forsvaret
analyse
rer for Svaret

hei -
er angrepsanalytiker

ser på deg
med klart
blått blikk

analyserer
angrepet

ana lyser -
er angrepet

av
usle krek

(TOR EINAR BEKKEN)

AMERIKANSK FOTBALL
(refleksjon over gulfkrigen)

Halleluja!
Det funker.
Vi banka livskiten ut a'rem!

Vi banka dritten rett opp i ræva på'rem igjen
og ut av de forpulte øra på'rem.

Det funker.
Vi banka livskiten ut a'rem.
Lot dem drukne i sin egen drit!

Halleluja.
Takk gud for alle gode ting.

Vi banka livskiten så hardt ut a'rem
at nå eter'em sin egen drit.

Takk gud for alle gode ting.

Vi slo balla dems til støvskyer,
til skyer av faens forpult støv

Vi gjorde det.

Nå vil jeg at du skal komme over hit
og kysse meg på munnen.



- HAROLD PINTER
(gjendiktning av Tor Einar Bekken)