vise om merkelige menn

saddam hussein var en merkelig mann
en liten merkelig mann
han trodde han styrte i eget land
så merkelig var han

dobbelt ve bush var en merkelig mann
en liten merkelig mann
han sa: jeg vil styre i saddams land
så merkelig var han

her sitter jeg, nok en merkelig mann
en liten merkelig mann
styrer og steller så godt jeg kan
i et lite, merkelig land

tookie's lucia

svart senker natten seg i stall og stue -

guvernøren skjenker rød te i porselenskoppene
tenker han på nåde
sitter han på nåde
lever han på nåde
råder han på nåde?

solen har gått sin veg skyggene truer -

presten går sakte i den lange korridoren
tenker han på nåde
lever han på nåde
betales han på nåde
frelses han på nåde?

inn i vårt mørke hus -

skarpretteren gjør kanylene klare
tenker han på nåde
lever han på nåde
betales han på nåde
dreper han på nåde?

stiger med tente lys -

fangen sitter i oransje klær, drikker melk
han tenker på nåde
han sitter på nåde
han lever på nåde
får nåden råde?

santa lucia
santa lucia

(om Stanley "Tookie" Williams, henrettet i California på Luciadagen 2005. Guvernør Scwarzenegger gjennomførte henrettelsen, til tross for at Williams gjennom flere barne- og ungdomsbøker hadde arbeidet fra dødscella for å bekjempe gjengdannelser og kriminalitet. Blant Williams' støttespillere var Winnie Mandela, som besøkte ham på Death Row)

det revolusjonære telekommunikasjonsdiktet

en dag
bestemte jeg meg
for å si opp jobben
slutte å lese aviser
la abonnementet på kabel-tv
renne ut i sanden, skru av
radioen, røske ut alle
plugger til pc'en, telefonen
og mobilladeren, sprenge parabolen
vekk fra veggen
med dynamitt

så satte jeg meg ned og
tenkte at nå skulle jeg
få meg min egen frekvens, og
sørge for at alle satte seg
godt til rette

så skulle jeg sende ut
min egen propagandapoesi
slik at
gudene og
gudinnene og
keiserne og
keiserinnene og
kongene og
konginnene og
presidentene og
presidentinnene og
statsministrene og
statsministerinnene
sa:

greit,
vi gjør
som du vil
denne gangen

asyl/stilleben

det gule eplet
ligger stille for seg selv
på pærefatet

litt lenger bort på fatet
ligger pærene
like stille

nettverksbygging

hadde akkurat ristet
av de siste tre dråpene
da mannen i avlukket ved siden av
sa det var en åpning
i bananbransjen

tror egentlig ikke
han var
hodejeger

ny viten

jeg sto ikke lenge med lua i handa
før jeg skjønte hva det ville si
å holde hodet kaldt

jeg sto ikke lenge på teppet
før jeg skjønte at det brant
under føttene

jeg sto ikke lenge med hodet i skyene
før jeg skjønte at
bakenfor er himmelen
alltid grå

jeg var ikke lenge på jordet
før jeg skjønte at
jeg hadde trampa
i salaten

jeg var ikke lenge i tåka
før jeg skjønte at
det var kvelden
og mørkt

fra nyhetsbildet

jeg tror jeg drepte
over seksti kvinner
og ga dem til svina

nå har jeg ingenting
bare minnene

ulrike meinhof sa

ulrike meinhof sa

det er alltid bedre
å tenne på et supermarked
enn å drive det -

det kan hende -
men det blir lite mat
av sånt

opp og ut

det var ganske tidlig på morgenen da jeg bestemte meg for å stå opp
jeg følte at jeg hadde ligget lenge nok
det var veldig mørkt

jeg klarte nesten ikke røre meg
så stiv og støl var jeg
men jeg begynte likevel å klore litt forsiktig på det lave taket
over senga

etter å ha klort ganske lenge
kunne jeg kjenne hvordan materialet ga etter
og den tunge fuktigheten fra jorda fylte rommet på en enda litt tettere måte
enn før

jeg har alltid likt å grave i sand og jord med hendene
og derfor var det ganske godt deilig faktisk
å kjenne hvordan nettopp sand og jord og småstein sklei mellom fingrene mine

røtter fra trær busker grass blomster kilte meg i håndflatene
heldigvis var det ikke så mye mark å se
men sopp kan ofte ødelegge en ellers god dag

et sukk av gjenkjennelse var ganske vanskelig å holde tilbake
i det jeg nok en gang kunne kjenne hvordan lufta prikket meg i ansiktet
blandet med lukta av grass jord og titusener av skapninger

det som var igjen av følelse i huden
gjorde meg ør og overveldet

jeg kunne ha stoppet der

imidlertid var det noe som dro i meg
jeg reiste meg opp og klatret i lufta (det er lettere enn mange tror)
jeg svømte oppover i den grønne lufta
dro den tilbake med hvert svømmetak
butterfly

etterhvert som det ble tynnere luft
var det akkurat som jeg kunne la kroppen følge et hemmelig dragsug
oppover mot stjerner og planeter
som hvileløst fulgte sine baner i evig tilsynelatende lydløs runddans

snart var jeg ute av syne igjen

og det var da det slo meg
at jeg ikke lenger
hadde
overblikket

det er så stille

det ringer i ørene
mens dagen går lydløst
hjemover

det ringer i ørene
men du kan ikke høre noe

det ringer i ørene
mens vegen du går på
bukter seg stumt gjennom landskapet
mot et sted du ikke kjenner

det ringer i ørene
men du kan ikke høre noe

det ringer i ørene
mens lufta du puster inn
skraper taust
i brystet

det ringer i ørene
men du kan ikke høre noe

det er så stille

fremskrittet fortsetter

tidligere
arbeidet jeg
med sukker

nå
forsurer jeg livet
for folk
flest

så og si uten
at noen lenger
setter den brune kaffen
i halsen

morgenstund har gull i munn

i dag tidlig
mens jeg sleit med frokosten
døde en god del folk
av krig og sult
rundt om på kloden

ikke at jeg tenkte så mye over det egentlig
der jeg satt og tygde
tørre brødskiver

helte lunken te
i koppen

pakkebæreren

god morgen
mitt navn er astor
det er jeg
som er
pakkebæreren


hver dag bærer jeg pakker fram og tilbake
mens jeg lurer på hva som er gjemt under papiret


pakkene er bløte
eller harde
eller noe diffust
midt i mellom
og før jeg tar i dem for første gang
(altså når jeg bare har sett dem og ennå ikke rørt dem)
kjenner jeg hvordan
forventningen sitrer


men så tar jeg altså i dem og da er det noe som ikke stemmer
likevel bærer jeg dem
fram og tilbake
helt til kvelden kommer
og det er tid
for å gå hjem

i felten

blod og gørr
blod og gørr
salte tårer
slim og snørr


svie
svette
ranke
rette
ingen seng
på lasarettet


blod og gørr
blod og gørr
salte tårer
slim og snørr


hyle
skrike
fjerne
liket
råtten mat
på alle fat


blod og gørr
blod og gørr
salte tårer
slim og snørr


banne
sverte
blind av
smerte
ikke føle
drikke søle


blod og gørr
blod og gørr
salte tårer
slim og snørr


ære
være
aldri
lære
drep for vannet
dø for landet


blod og gørr
blod og gørr
salte tårer
slim og snørr


helter
heder
store
eder
en gang til
hvis du vil


blod og gørr
blod og gørr
salte tårer
slim og snørr

exit

...et nytt år byr på så mange
muligheter...

sa stemmen på radioen lavt i bakgrunnen
men jeg hadde akkurat hørt
det dumpe smellet
og fryktet det verste

med ytterdøra åpen mot vinteren
og hagla fortsatt varm i nevene
lå gubben halvveis ute på trappa
mesteparten av blodet
var inne
i gangen

nei -
nå
fyrer vi for kråkene
tenkte jeg
stengte døra
og gikk
til telefonen

det er av sine egne en skal ha det

kjerringa i nabohuset -
noenogåtti

hengte seg en dag opp
etter halsen
og døde

mange i bygda mente
det ville vært naturlig
å se det an
litt

tåreperse

noen gråter om natten
de gråter for sine døde barn
og andre ulykker
i livet

de gråter tårer så store som gjennomsiktige basketballer
tårer som blåser seg opp slik at de nårsomhelst kan sprekke
og oversvømme hus hjem garasje boligfelt nabolag -

kanskje hele byer
vil drukne i dette tårehavet
kanskje halve kongeriker vil se sine strandlinjer krype oppover
mot topper og tinder

mens prinser og prinsesser
rømmer med stallguttene

kanskje sitter en dag selveste kongen
i en robåt
på åpne havet

gaza blues

GAZA BLUES

Boom Boom
Boom Boom
Gonna shoot you right down

sang John Lee Hooker
for mange år siden

og vi ble alle i litt bedre humør
den gangen

Lite visste vel stakkars salige John Lee
at noen skulle ta låta så til de grader til seg -

at den nesten ble som en potensiell ny nasjonalsang
å regne

herr president -

i krigen ble halve hodet mitt skutt bort
derfor er jeg bare halvvegs lykkelig
over å ha fått lov til å forsvare fedrelandet

jeg er bare sånn passe halvvegs fornøyd
med at jeg herfra og ut må tenke halve tanker

jeg er bare sånn passe halvvegs fornøyd
når jeg tenker mine halve tanker om at over halvparten av hjernen
er ukjent territorium for de fleste av oss

det betyr herr president
at selvom jeg kanskje aldri ville brukt den delen av hjernen
som nå er borte -
så hadde jeg likevel teoretiske muligheter
som nå er langt mer enn halvvegs borte
for alltid

mens jeg står her på mitt ene bein -
gjør en halv honnør
til deg og ditt
og får medaljen stukket inn
i hjerteregionen

ser jeg fram til
en halv kopp
kaffe eller
te

mor død

(mor død)


døden kommer stille
døden kommer selv
det er ingen andre
på stien nå i kveld


døden kommer varsomt
med myke fotefar
rikmann eller slave
hun tar det du har


døden lar så mange
stå undrende igjen
for noen er hun fiende
for andre er hun venn


døden er forsiktig
hun ser seg godt omkring
for hun må velge riktig
i neste hårnålssving


døden sier: la meg
få være som en mor -
min seng har hvite lakner
kom søster, og kom bror

mannen i den grå allværsjakka

(mannen i den grå allværsjakka)


mannen i den grå allværsjakka
snur seg
ser på meg
og spør

om jeg har peiling
på når neste buss
skal gå

ja
sier jeg
fint
sier han

da kommer jeg ikke
for seint
til henrettelsen

ro din båt

(ro din båt)


skogen pustet lydløst rundt sjøen
som lå flat fra bredd til bredd

vi var to levende
og en død
i båten

ingen følte for
å si stort

den døde hadde druknet
kvelden før
på dans

kanskje med bilder av flortynne sommerkjoler
i hodet
på veg ned
i dypet

vi rodde båten
seigt
stille
sakte

lufta gikk ut av liket
omtrent midt utpå sjøen
der vi seilte i speilflata
med himmelen over
og under oss

ei lang jamrende låt
steig mot skyfri himmel
en død fattigmanns blues
fra dypet av en kropp
der hjertet ikke lenger
var med på dansen

vi stanset -
hang lydløst i vannflata
mens blodet langsomt tinte
i årene igjen

uten å si noe
rodde vi båten til land

la den døde i bilen
og kjørte til kjerka

RIK

jeg hadde vært fattig lenge
så da jeg en dag våknet og fant at jeg hadde blitt svært rik
bestemte jeg meg for å spandere noen småting på meg selv

jeg gikk med faste bestemte skritt ned i butikken
og kjøpte god mat og godt drikke
noe å lese
til kaffen

da jeg var vel forsynt
gikk jeg på nettet
kjøpte musikk og bøker
en og annen antikvitet
møbler som lenge hadde vært ønsket i huset

etter at jeg hadde sittet både vel og lenge i min nye antikke stol
ble jeg tankefull

kanskje jeg burde investere rikdommen tenkte jeg
så jeg ringte børsen og lurte på hva jeg skulle gjøre med så mye penger
jeg ville jo så gjerne at de skulle yngle

etter mye om og men
kjøpte jeg aksjer i små barn
som jeg syltet ned i store glass

jeg kjøpte aksjer i avrevne armer og ben som jeg resirkulerte sammen med metall og eksplosiver
jeg kjøpte aksjer i brokker av samtaler og utsagn i media som jeg lagret på store harde disker
jeg kjøpte aksjer i biter av kvinner med få eller ingen klær på som jeg arkiverte i høye metallskap
jeg kjøpte aksjer i tanker jeg ikke likte som jeg skjulte i bortgjemte dalfører på vestlandet
jeg kjøpte aksjer i forflytningsredskaper som jeg trengte for å dra på hytta i helgene sammen med mine venner som ikke er så rike
jeg kjøpte aksjer i planter som noen tenner på og puster inn eller legger i munnen mellom kjeve og kinn uten å tygge
jeg kjøpte aksjer i kontrollselskapene

nå sitter jeg trygt
og føler til en forandring
at jeg har begge beina
på jorda

velkommen skal du være

Velkommen skal du være til denne bloggen, som først og fremst skal være en ventil for poesi, politikk og generell bitterhet over den verden vi lever i. Det betyr ikke at ikke positive ting skal tas opp, hvis det dukker opp noe...
Takk og ære.
-docB