ro din båt

(ro din båt)


skogen pustet lydløst rundt sjøen
som lå flat fra bredd til bredd

vi var to levende
og en død
i båten

ingen følte for
å si stort

den døde hadde druknet
kvelden før
på dans

kanskje med bilder av flortynne sommerkjoler
i hodet
på veg ned
i dypet

vi rodde båten
seigt
stille
sakte

lufta gikk ut av liket
omtrent midt utpå sjøen
der vi seilte i speilflata
med himmelen over
og under oss

ei lang jamrende låt
steig mot skyfri himmel
en død fattigmanns blues
fra dypet av en kropp
der hjertet ikke lenger
var med på dansen

vi stanset -
hang lydløst i vannflata
mens blodet langsomt tinte
i årene igjen

uten å si noe
rodde vi båten til land

la den døde i bilen
og kjørte til kjerka