opp og ut

det var ganske tidlig på morgenen da jeg bestemte meg for å stå opp
jeg følte at jeg hadde ligget lenge nok
det var veldig mørkt

jeg klarte nesten ikke røre meg
så stiv og støl var jeg
men jeg begynte likevel å klore litt forsiktig på det lave taket
over senga

etter å ha klort ganske lenge
kunne jeg kjenne hvordan materialet ga etter
og den tunge fuktigheten fra jorda fylte rommet på en enda litt tettere måte
enn før

jeg har alltid likt å grave i sand og jord med hendene
og derfor var det ganske godt deilig faktisk
å kjenne hvordan nettopp sand og jord og småstein sklei mellom fingrene mine

røtter fra trær busker grass blomster kilte meg i håndflatene
heldigvis var det ikke så mye mark å se
men sopp kan ofte ødelegge en ellers god dag

et sukk av gjenkjennelse var ganske vanskelig å holde tilbake
i det jeg nok en gang kunne kjenne hvordan lufta prikket meg i ansiktet
blandet med lukta av grass jord og titusener av skapninger

det som var igjen av følelse i huden
gjorde meg ør og overveldet

jeg kunne ha stoppet der

imidlertid var det noe som dro i meg
jeg reiste meg opp og klatret i lufta (det er lettere enn mange tror)
jeg svømte oppover i den grønne lufta
dro den tilbake med hvert svømmetak
butterfly

etterhvert som det ble tynnere luft
var det akkurat som jeg kunne la kroppen følge et hemmelig dragsug
oppover mot stjerner og planeter
som hvileløst fulgte sine baner i evig tilsynelatende lydløs runddans

snart var jeg ute av syne igjen

og det var da det slo meg
at jeg ikke lenger
hadde
overblikket