FRA TIDSMASKINEN:

JIMMY O'BRYANT:
MYSTERY MAN OF JAZZ (Frog Records)
JIMMY O'BRYANT'S WASHBOARD BAND, Vol 1, 1924-1925 (RST Records/Jazz Perspectives)

(av Tor Einar Bekken)


For et par år siden anmeldte jeg ei fantastisk skive med gamle pianolarull-innspillinger av Jimmy Blythe (MESSIN' AROUND BLUES) i Blues News. Blythe var en usedvanlig aktiv jazz/blues-pianist i Chicago på 20-tallet, og medvirket på ca 250 plateinnspillinger på noen få år, før han døde 30 år gammel i 1931. En av dem Blythe spilte mye med var klarinettisten JIMMY O'BRYANT (ca 1896 - 1928), en annen musiker som døde i altfor ung alder, sannsynligvis av alkoholisme. Jimmy O'Bryant gjorde innspillinger med Lovie Austin's Blues Serenaders, spilte i band ledet av bl.a Jelly Roll Morton og Joe 'King' Oliver, og akkompagnerte ei lang rekke av tidas store kvinnelige blues-stjerner, så som Ma Rainey, Ida Cox, Viola Bartlette, Edna Hicks, Ethel Waters og Alberta Hunter. Han var allsidig, men svært blues-influert, og helt klart best på materiale der han lot denne påvirkninga få fritt utløp. Under eget navn gjorde han ca tretti innspillinger, mange av dem samlet på de to platene MYSTERY MAN OF JAZZ og JIMMY O'BRYANT'S WASHBOARD BAND, Vol 1. Platene overlapper hverandre noe, og den første er kanskje den mest omfattende.

Det lille plateselskapet Frog Records har spesialisert seg på gjenutgivelser av meget obskur svart jazz fra 1920-årene, og har all ære av den praktfulle samlinga av Jimmy O'Bryant's etterhvert svært sjeldne innspillinger. Hans såkalte 'washboard band' er i realiteten en trio, med O'Bryant sjøl på klarinett, Jimmy Blythe på piano og den helt ufattelige Jasper Taylor på vaskebrett. Denne tilsynelatende utrolige besetningen produserer musikk som strutter av liv, galskap og villskap - gjennomdynket av blues i alle former. Vaskebrettspiller Jasper Taylor, som var aktiv musiker helt til han døde i 1960, er en helt vanvittig bra tidlig jazzperkusjonist, som vrir alle tenkelige beats ut av det provisoriske instrumentet sitt. Jimmy Blythe er en stødig barrelhouse-influert pianist, med ei venstrehånd som gjør fraværet av bassister nærmest umerkelig. På toppen troner så Jimmy O'Bryant, med et klarinettspill som minner om langt mer kjente utøvere som f.eks Johnny Dodds (med Louis Armstrong, Jelly Roll Morton etc), Omer Simeon og Barney Bigard. Plata til RST Records inneholder mange av de samme låtene som Frog-skiva, men med fire låter i tillegg, der O'Bryant og co akkompagnerer to sangerinner, de i våre dager ikke akkurat overdrevent eksponerte Julia Davis og Sodarisa Miller. Disse blues-perlene fra 1924 burde høres av alle hvitinger som tror de kan synge blues nå i 2010. Det er en dybde og intensitet i denne musikken som fullstendig overkjører den gamle, 'dårlige' lyden. Davis og Miller faller inn i den store gruppa av kjempetalenter som gjorde noen ytterst få innspillinger, for så å forsvinne ut av historien for bestandig.

På noen innspillinger utvidet O'Bryant trioen til kvartett, og da hentet han inn kornettisten Bob Shoffner, som vanligvis satt i bandet til King Oliver. Han spiller med stor oppfinnsomhet og inderlighet, og er en tidlig jazzmusiker som er altfor lite kjent i dag. Dette lille bandet låter så tight som det går an å bli, stadig pisket rytmisk framover av Jasper Taylor, som ikke ser ut til å ha noen grenser for sin evne til å variere rytmefigurer som i utgangspunktet høres enkle ut. Han briljerer også i korte breaks og soloer. Jeg vil be alle om å skru låter som 'Drunk Man's Strut', 'Washboard Blues', Clarinet Getaway' og 'Back Alley Rub' på full vreng. Det er en utfordring alle blir bedre mennesker av å gjennomføre. Og for den som ikke tør å høre på så gamle innspillinger pga hardcore mono-lyd; tida er inne til å presse seg sjøl.....dette er så langt fra morken 'gladjazz' som det er mulig å komme.
Klarinett er og blir et fantastisk instrument, altfor lite brukt i blues i dag. Får du ikke nok, kan disse platene kompletteres med RST-skiva JIMMY O'BRYANT VOL.2, som inneholder noen fler innspillinger, samt noen av den om mulig enda mer obskure klarinettisten Vance Dixon. Blow that blackstick, baby!