RØYK OG REIS

(av Tor Einar Bekken)

En verdens største produsenter og leverandører av sigaretter, tobakk og relaterte salgsartikler, Philip Morris, finner det for godt å saksøke den norske staten. Grunnen til dette er at tobakk etter årsskiftet ikke lenger kan stilles ut åpenlyst i butikker og kiosker. Disse varene skal istedet skjules i skap eller selges fra automater i butikken. Merkevarene skal ikke lenger være snikreklame ved kassa. Målet med dette er å redusere forbruket av slike varer, samt å hindre at yngre mennesker lar seg påvirke til å begynne å røyke.

Philip Morris International er imidlertid av den mening at slik skjuling av produktene ikke reduserer røyking og annen bruk av tobakk. Med bakgrunn i EØS-regler om fri import mener de derfor at det er lovstridig av myndighetene her i Norge å gå inn for tiltak som begrenser synligheten av tobakk og sigaretter på salgsstedene.

Ennå er ikke tobakk forbudt i Norge, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er vegen å gå. Likevel er det all grunn til å støtte opp om ethvert tobakksbekjempende forslag, slik at denne kyniske og menneskefiendtlige bransjen motarbeides på alle nivåer. Dyrkbar jord i fattige land, som nå brukes til produksjon av tobakk, burde i langt større grad nyttes til matproduksjon for verdens sultrammede - heller enn å utpines til fordel for den profitthunger som gjør seg gjeldende i styrerommene.

Stikk i strid med hva som ofte utbasuneres av tilhengere av individets såkalte 'frihet til å velge' her i vesten; tobakksindustriens produkter har ingen ting med frihet å gjøre. Selskapenes rikdommer er basert på grov utbytting av fattige lands jordområder, deres arbeidsstyrke og deres infrastruktur. Videre er den basert på grov utnyttelse av menneskets tilbøyelighet til å bli avhengig av rus- og nytelsesmidler. Alle midler er til enhver tid i bruk for å mistenkeliggjøre og undergrave arbeid mot tobakksprodukter eller ymse reguleringer av mulighetene til fri markedsføring av produktene. Det må nok en gang fastslås at dette er en industri med svært store etiske forklaringsproblemer - en industri som sannsynligvis ikke hadde fått oppstartstillatelse dersom den hadde vært ny idag.

Til tross for EU- og EØS-regler er det fortsatt den norske stat som har grepet om et minstemål av hva som foregår politisk i dette landet. Det er derfor lov å håpe at staten ikke lar seg regulere av et mulitinasjonalt tobakksselskap, og at norske myndigheter uansett utfall av denne latterlige rettssaken står på retten til å bestemme i eget land.