KLIMABOMBE I SIBIR

(av Tor Einar Bekken)

Det amerikanske forskningstidsskriftet SCIENCE gjengir en studie som slår fast at metan som har vært innefrosset på havbunnen utenfor Sibir i mange millioner år nå står i fare for å lekke ut. Grunnen til dette er at isen som til nå har holdt denne klimagassen på plass er i ferd med å smelte og slå sprekker. I følge forskere lekker nå åtte millioner tonn metan ut fra dette området hvert år, noe som utgjør like mye som det samlede utslipp fra resten av verdens havområder.

Dersom mengden metan i atmosfæren øker er det en reell sjanse for alvorlig økning i jordas gjennomsnittstemperatur, noe som vil få store negative konsekvenser for levekårene i verden. I og med at havet i dette området ved Sibir ikke er spesielt dypt er det kort veg fra havbunnen opp i atmosfæren, dersom isen på bunnen smelter, og gassen lekker ut. Dette fører i sin tur til at gassen ikke omdannes til CO2, men siver ut i atmosfæren som rein metan. Desto mer metan som lekker ut, jo lenger tid tar det å bryte gassen ned. Dette er bekymringsverdig med tanke på videre global oppvarming, som igjen vil medføre ytterligere utslipp i arktiske strøk. Kort kan det på bakgrunn av dette fastslås at en økning i menneskeskapte CO2-utslipp vil medføre en økning i globale temperaturer, som igjen vil kunne gi større utslipp av metan fra havdypene.

Forskning utført av universitetet i Alaska konkluderer med at dersom bare en prosent av den frosne metangassen som i dag finnes i verdenshavene siver ut, vil det føre til at den totale mengden metan i atmosfæren fordobles tre eller fire ganger. Dermed vil gjennomsnittstemperaturen øke nok en gang, og hele prosessen kommer inn i en selvforsterkende negativ utvikling som vil skape stadig nye og større klimaproblemer.

Et scenario av denne typen gir grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt slike problemer kan løses av private miljøstiftelser, som ofte er finansiert helt eller delvis av private næringslivsaktører, eller om andre, langt mer forpliktende overnasjonale løsninger må utredes. Enhver form for profitthensyn må sannsynligvis utelukkes helt og holdent hvis verdenssamfunnet skal lykkes i disse livsviktige oppgavene.