HELLER RIK OG FRISK ENN SYK OG FATTIG

(av Tor Einar Bekken)

Den 21.mars vedtok Representantenes Hus i USA omsider en utvannet versjon av president Barack Obamas lenge bebudede reform av det amerikanske helsevesenet. Motkreftene har vært sterke; konservative høyrekrefter har kjempet imot med nebb og klør, godt hjulpet av mektige forsikringsselskaper, legemiddelindustrien og sykehuseiere med angst for å tape inntjening. I tida før helsereformen skulle opp til debatt i kongressen har forsikringsselskapene benyttet anledningen til å øke premier med opp til førti prosent, nettopp fordi det ikke lenger skal være mulig å nekte noen forsikring med bakgrunn i sykdom som allerede er kjent ved tegning av polise. Viljen til å tjene penger på syke menneskers bekostning er med andre ord ikke svekket.

For å imøtegå slik problematikk må amerikanske myndigheter bidra med ymse former for subsidiering av helseforsikringene. Det er ikke nødvendigvis nok at befolkninga har en generell rett til forsikring. Dersom polisene er så dyre at folk ikke har råd til å betale det de koster er reformen knapt verd papiret den er skrevet på. Problemet med offentlig subsidiering av polisene er at muligheten for privat profitering i helsevesenet ikke blir mindre. En slik ordning vil føre til at penger overføres fra det offentlige til det private, noe som på sikt medfører en utarming av en allerede svak amerikansk offentlig sektor. På hvilken måte den nye retten til helseforsikring skal administreres går ikke fram foreløpig; ei heller synes det klart hvorvidt tilbudene skal differensieres kvalitets- og prismessig med tanke på den enkelte forsikringstakers betalingsevne og inntekt.

Fattigdomssituasjonen i USA kan være verd en oppsummering for at det skal bli mulig å forstå hvilket utgangspunkt som foreligger for utbygging av sosiale tjenester i landet. I 2007-2008 var det totalt ca 39 millioner mennesker som levde under fattigdomsgrensa. 13 millioner av disse var under 18 år gamle, 8,5 millioner var fra fem til 17 år gamle, og 4,3 millioner var barn under fem år. Totalt sett var 43 millioner mennesker uten noen form for helseforsikring, og 46000 av disse vil sannsynligvis dø hvert år fordi de ikke har tilgang på tilfredsstillende helsetjenester. Geografisk er fattigdommen konsentrert i folkerike stater med store urbane sentra, så som f.eks California, New York, Ohio, Florida og Michigan. Mange av disse områdene er i dyp krise på grunn av nedleggelse av kjerneindustri, noe som har ført til ytterligere svekking av offentlige tjenester, reduserte offentlige skatteinntekter og påfølgende fraflytting. Fattigdommen øker, og andelen mennesker som ikke tar del i den amerikanske forbrukerøkonomien blir dermed stadig større.

Et slikt scenario er egnet til å så tvil om i hvilken grad helsereformen vil være god nok til å fange opp flertallet av alle dem som pr dags dato ikke har økonomi til å nyttiggjøre seg sin nye rett til forsikring. Arbeidsledigheten ligger foreløpig på ca ti prosent i USA totalt; blant svarte er den ca 17 prosent. Det vil bare bli en av mange utfordringer å legge til rette for at helsereformen kan bli velfungerende for mennesker som er permanent eller midlertidig uten inntektsgivende arbeid.

Slik helsereformen foreligger kan den ikke sies å være annet enn et første steg på vegen til et utvidet offentlig engasjement i det amerikanske helsevesenet. På sikt må målet være å minske mulighetene for privat profitt; rett og slett å frata noen mennesker muligheten til å tjene seg rike på andre menneskers helseproblemer. Dette er neppe mulig uten en stor grad av offentlig eierskap av sykehus og institusjoner. Jarvis Tyner, nestleder i CPUSA, sier til Political Affairs at det ikke vil la seg gjøre å innføre et rettferdig helsesystem uten at retten til medisinsk behandling og konsultasjon kommer automatisk ved fødselen. En nasjonalisering av helsevesenet er på lang sikt uungåelig for at et slikt mål skal kunne realiseres.

Det er all grunn til å hilse enhver forbedring av den pinlige tilstanden i amerikansk helsevesen velkommen. Det viktige nå er at progressive demokrater og andre venstrekrefter i USA ikke legger seg til å hvile på eventuelle laurbær, men at kampen for ytterligere styrking av det offentlige engasjementet i helsevesenet intensiveres og utvides. Et godt og rettferdig helsetilbud til alle kan bare realiseres ved at profittmuligheter bortfaller, og ved at mennesket settes i sentrum for virksomheten.

(kilde: politicalaffairs.net)